Dagens idé: En internasjonal universitetsrateing

Det finnes et utall internasjonale universtitetsrateingsystemer, så hvorfor finne opp enda en? Dette er en rateing som baserer seg på en idé jeg fikk i Sydney for noen måneder siden, og den er derfor genial.

Rateing systemet består i at man sammenligner universitet (eller høyskole) X med Harry Potters Hogwards. Universitetet blir bedømt ut fra arkitektur, idrettstilbud (cricket et stort pluss) og hvordan universitetsstaben ser ut. Foreksempel NTNUs hovedbygning scorer høyt, mens dragvoll trekker ned. At de ikke har Cricket trekker også ned. Derimot universitetet i Sydney var en kopi av britiske universiteter og det trekker derfor opp, dessuten har de cricket.

En utenrikspolitisk idé

Et stort problem i Europa er avhengigheten av russisk olje og gass. Hvorfor er dette et stort problem? Jo, fordi Russland har ingen skrupler for å utnytte dette for å øke sin interressesfære. Man har sett dette i Ukraina og nå senest i Georgia (en av de eneste oljerørlinjene fra øst som ikke er kontrollert av Russland går igjenom nettopp, Georgia). Om et par år eller måneder er det nok en av de baltiske landenes tur, før eller senere vil de komme til å gjøre en feil mot sin enorme russiske minoritet, og da er sirkuset igang igjen. Ikke helt umulig at kontroll over olje og gass at Russland parkerte sitt hangarskip rett utenfor norsk sokkel og stoppet oljepumpingen for en god stund. Hva slags nabo er dette? Er dette et land vi kan stole på? Nei! Det er et land som regelmessig forbryter seg mot norsk og britisk luftrom og tilogmed hevder at det er farlig for norske jagerfly å avskjære russiske fly. Hvis det er såpass farlig, hvorfor i all verden flyr de rundt i første omgang? Jo for å true en mindre nabo.

Hvordan kan dette stoppes? Jo, gjennom å utnytte norsk sokkel maksimalt, vi må pumpe opp maksimalt av olje og gass for å redusere europeisk avhengighet av russisk energi. I andre linje må vi bruke disse pengene til å utvikle nye energiformer, virkelig pløye miliarder av kroner inn i utvikling og produksjon av ny fornybar energi. Dette vil skape nye arbeidsplasser i tillegg. Det er ikkenoe problem om denne satsningen vil gå med underskudd i noen år. Dette er rett og slett penger vi tar fra oljefondet. Før eller senere vil dette slå igjenom. Det kommer til å kreve investeringer i infrastruktur, og kan være en ypperlig mulighet for statoil å skaffe seg en mer miljøvennelig profil.

Hat til OL, strekmennesker og snart ferie

Johnny Cash – We’ll Meet Again

OL er et arrangement jeg tidligere tolererte, faktisk for noen år siden kunne jeg også fostre noe som kunne likne på entusiasme for OL, men nå er det slutt. Etter å ha blitt peppret med den samme informasjonen opp og opp igjen om OL fra entusiastiske kinesere har fått jeg til å innse at jeg hverken liker overstadig nasjonalistiske, entusiastiske mennesker og OL. Det OL fungerer som jamming av nyhetskanalene, foreksempel var alle hovedsakene på BBC sin hjemmeside i går om åpningssermonien. Vel, jeg kunne forstått hvis sportsseksjonen hadde det som hovedsak, da kunne jeg ignorert det og heller konsentert meg om krisen i Georgia eller noe annet som faktisk er interresant.

For å lysne opp en heller negativ bloggpost har jeg valgt å fortelle om en hobby jeg har, nemlig å ta bilde av strekmennesker utenom det vanlige. Strekmennesker som befinner seg i kinkige situasjoner. Skilt med strekmennesker fungerer litt som dyreforsøk, «vi har vist dette med en tegning hvordan det går hvis du gjør ting feil, slik at du slipper å gjøre det».

Jeg har snart ferie igjen, jippi! den første ferien siden april. Og i likhet med ferien i april, så har jeg tenkt meg til Australia, igjen. Denne gangen for å titte på australske universiteter med tanke på hvor jeg har lyst til å ta mastergraden min. Valget står mellom Melbourne og Sydney. Og dessuten for å få litt sol i hverdagen, noe vi har alt for lite av her i Wellington denne vinteren.

På reisefot, klesmangel og pakkestudier

Wolfe Tones – Far Away in Australia

Da har det plutselig slått meg… At jeg faktisk må pakke, pakke lurt, er ikke akkurat slik at jeg har mulighet til å glemme noe. Kombiner det med min egene evne, jeg er litt usikker på om det er en positiv ting, til å underpakke. Det kan enten bety at jeg har feilberegnet klesbruk, eller rett og slett glemt ting (”Sokker ja, faen, sokker hadde jeg jo glemt”). 

Før jeg lanserer ideen om et egen profesjonsutdanning innen pakking (som egentlig er ganske gammel og delvis må krediteres Beate). Så skal jeg legge inn et ønske om idéer eller forslag til ting jeg kan ha glemt/oversett.

PAKK1001 – Innføring i pakking

En eller annen gang i livet møter de fleste en situasjon der de en situasjon der pakking og logistisk planlegging spiller en viktig og alvorlig rolle, dette studiet tar sikte på å utdanne pakkekonsulenter som kan gi profesjonelle. Studiet kommer inn på temaer som også er viktig i foreksempel innen reiseliv, logistikk, historie og førskolelæreryrket. Dette studiet tar sikte på å legge et grunnlag for videre pakkestudier. Viktige tema er logistiske løsninger, pakkeplanlegging, feriepakking kontra flyttepakking, pakkesystemer, pakkeetikk, pakkehistorie, ferieforbruk og klesbruk.

PAKK1540 – Pakkingens historie

Hvordan pakket gamle sivilisasjoner? Når britisk aristokrati dro på sin Grand tour til Italia, hvordan pakket de da? Hvordan har tekniske utviklinger innen bagasje, fremkomstmiddel og klær utviklet pakkekulturen. Dette er spørsmål, som skjeldent har plaget folk så lenge det har vært ett behov for pakking.

Ting jeg skal gjøre når jeg blir rik

Mr. Bungle – Goodbye Sober Day

Etter flere års skolegang har jeg begynt å opparbeide meg et forholdsvis stort studielån. For å få bukt med dette, istedetfor å vente på inflasjonen som kanskje kommer og nullstiller hele lånet slik som det gjorde for folk på 1970-tallet, så må jeg opparbeide meg en anselig mengde penger.

I den anledning tenkte jeg også på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk ble rik. Den mest vanntette planen for ettermæle, eller ihvertfall presseomtale I agurktid, er å bruke rikdommen sin på eksentriske ting, litt som Turkmenistans nå avdøde dikator. 

Så mine planer for eksentriske ting:

1. Personlig arkeolog
• Rike folk har tjenere knyttet til husholdningen, som livlege, egen gartner, bilmekaniker også videre. Hvorfor ikke en arkeolog? Ansette en driftig sjel til å grave opp blomsterbed og plenen på jakt etter flintavslag og pilspisser.
2. Eget museum
• Vet ikke helt hva jeg skal stille ut, får jo se hva den personlige arkeologen graver opp.
3. Kjedsomhetspark
• Denne skal være det motsatte av en fornøyelsespark, den skal rett og slett være kjedelig. Jeg skal ansette en flokk med mennesker som skal ha som oppgave å ikke bare være kjedelige, men få andre til å kjede seg. 
4. Pyramide
• Hva sier vel ikke stormannsgalskap like godt som en pyramide?

Et nytt fag

Jeg har bestemt meg for å lage ett helt funklene nytt fagfelt, Kvasi-matematikk. Faget består i å lage liksommatematikk som ser nesten troverdig ut. Arbeidsområder for noen med fordypning i kvasi-matematikk kan være i dekorasjonsstab. Bare å se for seg scenarioet «vi trenger masse matematiske formeler i bakgrunnen i labratoriescenen til vår nye film om atombomber». Så bare å melde seg opp i kvasmat1001 – Innføring i Kvasi-matematikk og Kvasmat1101 – Kvasi-matematikk i praksis. Samt flere mindre 7,5 studiepoengsemner.

Oppdatering, flytting, skoleting

En stund siden jeg faktisk har satt meg ned og skrevet noe her.

Ting som har skjedd siden sist:
– Jeg har flyttet
– Jeg har fått min første A

For å behandle disse to kortfattet, jeg har flyttet tilbake inn i studentsamskipnadens lune hule. Ikke tilbake til Moholt, men derimot til den helt nybygde studentbyen på nedre singsakerslette. På tross av at området er en gjørmete byggeplass, som mangler gatelys og asfalt, samt har skummelt mange forlatte hus, som skal bli pusset opp, har jeg klart å utvilke en god hjemfølese til mitt nye hjem. Den andre saken er en innlevering i et kulturminneforvaltningsfag, som jeg selv trodde skulle gå ganske dårlig, sannelig min hatt (se bilde fra maihaugen med hatt og dress), fikk jeg A på denne oppgaven, noe som er første gang i mine mange år på universitet, noen vil kanskje si at det var sannelig på tide, men, men.

Jeg har også funnet ut at jeg må finne meg et eller annet å brenne for. Et eller annet som virkelig engasjerer, litt usikker på hva det skulle være. Så forslag, i likhet med store pengedonasjoner og/eller superheltorgandonasjoner, mottaes med takk. Egentlig er det få ting jeg brenner for, så med mindre det er et sinnrikt prosjekt om å heve og senke høydeforskjellen mellom Trondheim sentrum og Dragvoll, slik at man alltid får nedoverbakke og dermed ville flere velge å kjøre sykkel, spark, rulleski/skøyter, akebrett, miniski og andre ikke-motoriserte transportformer til skolen. Dermed kan man tilslutt legge ned bussen. Personlig mener jeg at det er en framifrå idé. Det er enten det, eller å begynne en storstilt plan for å inbilde folk usannsynlige ting. Slik som at grunnen til Romas manglene fremrykning inn i germanske områder var fordi germanerene hadde konstruert en «stridsspark» som likner litt på slike stridsvogner med hester, bare med tre personer bak, som dytter som besatte. Hvis det ikke hadde vært et fryktet våpen, så vet ikke jeg.

Jasså, så du trur du kan drekka?

På mandag kom det opp en god idéet forslag for et nytt norsk søpletvprogram i samme gode ånd som mange andre realityprogrammer.

Programmet er basert på «So you think you can dance» og består i at deltakerene trekker partner og deretter «alkoholtema». Akoholtemaet kan være alt fra rødvinsfylla med debatter om mennesket virkelig har fri vilje til bygdefest med heimebrent og høy flaskeføring. Sydenfest, deppefest, fjortisfest med rusbrus hører også med. Ideen er at deltakerene skal få poeng ut fra alkoholinntak samt at folk skal stemme på hvem man vil ha med videre gjennom SMS.

Island, forsvarsløst uten uncle Sam?

Dette er faktisk mitt første forsøk på et seriøst blogginnlegg.

30. september 2006 kommer USA til å bryte avtalen fra 1951 der de lovet å stå for forsvaret av sin NATO-allierte Island. På høyden av den kalde krigen var Keflavik et vepsebol av amerikansk aktivitet, blant annet for å overvåke sovjetisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren. Nå er tiden da amerikanerene jaktet etter Oscar og Typhoon i Nord-Atlanteren er over, nå skal de amerikanske forsvarsmilliardene (441.6 milliarder dollar i 2006) brukes andre steder. Derfor skal F-15 flyene og enda viktigere redningshelikopterene trekkes ut.

Island står derfor totalt forsvarsløs tilbake og kanskje enda viktigere, uten noen luftredningstjeneste. Det er her Norge kommer inn. Norge er Islands nærmeste naboland, Norge kan også ha interesse av å operere ut fra islandsk farvann og baser for å bedrive fiskeripolitikk.

Mitt forslag er derfor at Norge bidrar med et mindre antall redningshelikoptere, samt utstasjonerer norske jagerfly og fregatter på Island og tilbyr seg å bidra med utdanningsfasciliteter for opplæring av en mindre islandsk selvforsvarsstyrke. Norge har tidligere bedrevet militæropplæring av islendinger, da Island stilte soldater til ISAF-operasjonen i Afghanistan, disse var utrustet med norsk utstyr, men med islandske kjennetegn.

En annen løsning kan være å åpne opp hele det norske forsvaret for islendinger, at avdelinger består av både nordmenn og islendinger. Og dermed utvide det norske forsvaret til også å stå for islandsk sikkerhet.

Hvorfor bør akkurat Norge gripe inn for å hjelpe Island?

For det første har er norske og islandsk utenrikspolitiske utgangspunkt veldig like, begge land står utenfor EU og på innsiden av NATO. Island og Norge er begge land som besitter en rik fiskerisone flere ganger større enn landet selv. Norge og Island ligger ikke langt fra hverandre språklig og kulturelt. Norge er et lite land med en velutbygget forsvarsinfrastruktur , selvom det norske forsvaret er forholdsvis lite i forhold til endel andre land, har det det nødvendige av skoler og med islandsk mannskap og finansering så skal det lite til for å utvide strukturen til å omfatte Island også.

En felles islandsk-norsk fiskeriovervåkning og kystvakt kan også åpne respektive farvann for norsk og islandsk fiske og dermed virke positivt på både norsk og islandsk fiskeripolitikk.

Landsbyidiotskolen

Dette er en gammel idé (omtrent litt som den undersjøiske verandaen og fonduedvergen). I korte trekk består ideen av at man lyser ut stilling som landsbyidiot i ymse landlige kommuner. Landsbyidiotens oppgaver er enkle:
1. Stjele ting (på den måten vet politiet hvem som står bak omtrent all kriminaliteten og kan med enkelhet finne de store blomstepottene som har blitt borte fra utsiden av rådhuset)
2. Tvilsom og vulgær oppførsel (intet er så godt samtaleemne som unormal oppførsel, dette vil kanskje erstatte Se og Hør som bygdefolkets hovedaktiviteter)
2.1. Være en farveklatt i samfundet forøverig.
3. Være et raskt identifiserbart lavpunkt i bygdas motebilde.
4. Gjøre at hele bygda kan opperere med et sterkt forenklet klassesystem og at de som faller utenfor kan alltid tenke «vel, jeg kan jo bli landsbyidiot…»
5. Overflytter penger fra trygdebudskjettet og over til semikonstruktivt arbeid.

Etterhvert som jeg har skrevet dette, så har jeg tenkt «hmm, denne ideen fungerte egentlig best verbalt», jeg lurer på om det kanskje kan ha noe med mine ikke veldig gode skriftlige evner.