En utenrikspolitisk idé

Et stort problem i Europa er avhengigheten av russisk olje og gass. Hvorfor er dette et stort problem? Jo, fordi Russland har ingen skrupler for å utnytte dette for å øke sin interressesfære. Man har sett dette i Ukraina og nå senest i Georgia (en av de eneste oljerørlinjene fra øst som ikke er kontrollert av Russland går igjenom nettopp, Georgia). Om et par år eller måneder er det nok en av de baltiske landenes tur, før eller senere vil de komme til å gjøre en feil mot sin enorme russiske minoritet, og da er sirkuset igang igjen. Ikke helt umulig at kontroll over olje og gass at Russland parkerte sitt hangarskip rett utenfor norsk sokkel og stoppet oljepumpingen for en god stund. Hva slags nabo er dette? Er dette et land vi kan stole på? Nei! Det er et land som regelmessig forbryter seg mot norsk og britisk luftrom og tilogmed hevder at det er farlig for norske jagerfly å avskjære russiske fly. Hvis det er såpass farlig, hvorfor i all verden flyr de rundt i første omgang? Jo for å true en mindre nabo.

Hvordan kan dette stoppes? Jo, gjennom å utnytte norsk sokkel maksimalt, vi må pumpe opp maksimalt av olje og gass for å redusere europeisk avhengighet av russisk energi. I andre linje må vi bruke disse pengene til å utvikle nye energiformer, virkelig pløye miliarder av kroner inn i utvikling og produksjon av ny fornybar energi. Dette vil skape nye arbeidsplasser i tillegg. Det er ikkenoe problem om denne satsningen vil gå med underskudd i noen år. Dette er rett og slett penger vi tar fra oljefondet. Før eller senere vil dette slå igjenom. Det kommer til å kreve investeringer i infrastruktur, og kan være en ypperlig mulighet for statoil å skaffe seg en mer miljøvennelig profil.

Hat til OL, strekmennesker og snart ferie

Johnny Cash – We’ll Meet Again

OL er et arrangement jeg tidligere tolererte, faktisk for noen år siden kunne jeg også fostre noe som kunne likne på entusiasme for OL, men nå er det slutt. Etter å ha blitt peppret med den samme informasjonen opp og opp igjen om OL fra entusiastiske kinesere har fått jeg til å innse at jeg hverken liker overstadig nasjonalistiske, entusiastiske mennesker og OL. Det OL fungerer som jamming av nyhetskanalene, foreksempel var alle hovedsakene på BBC sin hjemmeside i går om åpningssermonien. Vel, jeg kunne forstått hvis sportsseksjonen hadde det som hovedsak, da kunne jeg ignorert det og heller konsentert meg om krisen i Georgia eller noe annet som faktisk er interresant.

For å lysne opp en heller negativ bloggpost har jeg valgt å fortelle om en hobby jeg har, nemlig å ta bilde av strekmennesker utenom det vanlige. Strekmennesker som befinner seg i kinkige situasjoner. Skilt med strekmennesker fungerer litt som dyreforsøk, «vi har vist dette med en tegning hvordan det går hvis du gjør ting feil, slik at du slipper å gjøre det».

Jeg har snart ferie igjen, jippi! den første ferien siden april. Og i likhet med ferien i april, så har jeg tenkt meg til Australia, igjen. Denne gangen for å titte på australske universiteter med tanke på hvor jeg har lyst til å ta mastergraden min. Valget står mellom Melbourne og Sydney. Og dessuten for å få litt sol i hverdagen, noe vi har alt for lite av her i Wellington denne vinteren.