Dette er faktisk mitt første forsøk på et seriøst blogginnlegg.
30. september 2006 kommer USA til å bryte avtalen fra 1951 der de lovet å stå for forsvaret av sin NATO-allierte Island. På høyden av den kalde krigen var Keflavik et vepsebol av amerikansk aktivitet, blant annet for å overvåke sovjetisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren. Nå er tiden da amerikanerene jaktet etter Oscar og Typhoon i Nord-Atlanteren er over, nå skal de amerikanske forsvarsmilliardene (441.6 milliarder dollar i 2006) brukes andre steder. Derfor skal F-15 flyene og enda viktigere redningshelikopterene trekkes ut.
Island står derfor totalt forsvarsløs tilbake og kanskje enda viktigere, uten noen luftredningstjeneste. Det er her Norge kommer inn. Norge er Islands nærmeste naboland, Norge kan også ha interesse av å operere ut fra islandsk farvann og baser for å bedrive fiskeripolitikk.
Mitt forslag er derfor at Norge bidrar med et mindre antall redningshelikoptere, samt utstasjonerer norske jagerfly og fregatter på Island og tilbyr seg å bidra med utdanningsfasciliteter for opplæring av en mindre islandsk selvforsvarsstyrke. Norge har tidligere bedrevet militæropplæring av islendinger, da Island stilte soldater til ISAF-operasjonen i Afghanistan, disse var utrustet med norsk utstyr, men med islandske kjennetegn.
En annen løsning kan være å åpne opp hele det norske forsvaret for islendinger, at avdelinger består av både nordmenn og islendinger. Og dermed utvide det norske forsvaret til også å stå for islandsk sikkerhet.
Hvorfor bør akkurat Norge gripe inn for å hjelpe Island?
For det første har er norske og islandsk utenrikspolitiske utgangspunkt veldig like, begge land står utenfor EU og på innsiden av NATO. Island og Norge er begge land som besitter en rik fiskerisone flere ganger større enn landet selv. Norge og Island ligger ikke langt fra hverandre språklig og kulturelt. Norge er et lite land med en velutbygget forsvarsinfrastruktur , selvom det norske forsvaret er forholdsvis lite i forhold til endel andre land, har det det nødvendige av skoler og med islandsk mannskap og finansering så skal det lite til for å utvide strukturen til å omfatte Island også.
En felles islandsk-norsk fiskeriovervåkning og kystvakt kan også åpne respektive farvann for norsk og islandsk fiske og dermed virke positivt på både norsk og islandsk fiskeripolitikk.