En ny samfundsstruktur!

I all min kjedsomhet (ikke visdom, det er for andre), har jeg funnet på en ny samfundsstruktur. Glem tiden da stillinger ble delt ut vedhjelp av en blanding av trynefaktor, kompetanse, flaks og kameraderi. Nå skal hele samfundets arbeidsbehov dekkes vedhjelp av en Cluedoliknende prosess. Det består i tre kort, stilling, plassering og personkort, disse skal på kjedelig saksbehandlervis stokkes også skal hver saksbehandler ta et av hvert kort til mappen. Resultatet på visa kan bli interresante stillingskombinasjoner som legger vekt på både tverrfagelighet og stimulerer lærelysten.

Eksempelvis kan Gunnar, 28, ferdig utdannet siviløkonom havne på skipsverft, Ullsteinvik. Mens Trond, 21, sveiser med fagbrev ender opp på finansdepartementet, Oslo.

Dette er en sak regjeringen burde gripe med begjær.

Island, forsvarsløst uten uncle Sam?

Dette er faktisk mitt første forsøk på et seriøst blogginnlegg.

30. september 2006 kommer USA til å bryte avtalen fra 1951 der de lovet å stå for forsvaret av sin NATO-allierte Island. På høyden av den kalde krigen var Keflavik et vepsebol av amerikansk aktivitet, blant annet for å overvåke sovjetisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren. Nå er tiden da amerikanerene jaktet etter Oscar og Typhoon i Nord-Atlanteren er over, nå skal de amerikanske forsvarsmilliardene (441.6 milliarder dollar i 2006) brukes andre steder. Derfor skal F-15 flyene og enda viktigere redningshelikopterene trekkes ut.

Island står derfor totalt forsvarsløs tilbake og kanskje enda viktigere, uten noen luftredningstjeneste. Det er her Norge kommer inn. Norge er Islands nærmeste naboland, Norge kan også ha interesse av å operere ut fra islandsk farvann og baser for å bedrive fiskeripolitikk.

Mitt forslag er derfor at Norge bidrar med et mindre antall redningshelikoptere, samt utstasjonerer norske jagerfly og fregatter på Island og tilbyr seg å bidra med utdanningsfasciliteter for opplæring av en mindre islandsk selvforsvarsstyrke. Norge har tidligere bedrevet militæropplæring av islendinger, da Island stilte soldater til ISAF-operasjonen i Afghanistan, disse var utrustet med norsk utstyr, men med islandske kjennetegn.

En annen løsning kan være å åpne opp hele det norske forsvaret for islendinger, at avdelinger består av både nordmenn og islendinger. Og dermed utvide det norske forsvaret til også å stå for islandsk sikkerhet.

Hvorfor bør akkurat Norge gripe inn for å hjelpe Island?

For det første har er norske og islandsk utenrikspolitiske utgangspunkt veldig like, begge land står utenfor EU og på innsiden av NATO. Island og Norge er begge land som besitter en rik fiskerisone flere ganger større enn landet selv. Norge og Island ligger ikke langt fra hverandre språklig og kulturelt. Norge er et lite land med en velutbygget forsvarsinfrastruktur , selvom det norske forsvaret er forholdsvis lite i forhold til endel andre land, har det det nødvendige av skoler og med islandsk mannskap og finansering så skal det lite til for å utvide strukturen til å omfatte Island også.

En felles islandsk-norsk fiskeriovervåkning og kystvakt kan også åpne respektive farvann for norsk og islandsk fiske og dermed virke positivt på både norsk og islandsk fiskeripolitikk.

Kjedelig!

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle være i stand til å vantrives så utrolig, men, jeg er tydeligvis det. Sommerferien har tatt på og helt på tampen er ting kjedeligere enn noen gang.

Mens de andre har det morosomt og gjør sosiale ting, sitter jeg strandet her på Østlandet, med en varm jobb og 3 timer daglig pendling. Det er definitivt siste gangen jeg skal tilbringe ferien hos foreldere.

Oj, oj, oj, sliten nå

Etter mange, mange dager med jobbing, festival, flytting også videre har jeg nå for første gang en helg der jeg skal ikke gjøre noe som helst. Ingen verdens ting, det skal virkelig bli herlig, jeg gleder meg.

Etter helga skal jeg jobbe 8 dager i strekk, 8 feiende flotte dager med spørsmål fra turister, pushing av drops, kjærligheter på pinne og kandissukker på intetannene turister. Også bærer det så fort som bare det opp til hjemmelige Trøndelag og jeg kan legge den litt pinelige episoden som sommerens ferie på Østlandet har vært.

Jeg gleder meg jo som en liten unge til å komme meg hjem og endelig ha et sosialt liv igjen. Ivertfall utenfor arbeidstid.

Gal vitenskapsmann for en uke, tidenes forettningsidé?

Jeg har funnet et hull i verdens underholdningsindustri. Hullet fant jeg mens jeg vurderte om det fantes egene entrepenørfirmaer som lager hemmelige ganger, eller om de som ønsker seg hemmelige rom og ganger har veldig mange håndverkere på samvittigheten.

Mens jeg funderte på dette kom jeg frem til at man burde egentlig kjøpt en øde tropisk vulkanøy, rigget den opp med bevegelsessensorer, svææære tunneler og fjellhaller med plenty med futuristisk utseende elektronikk. For ikke å snakke om en stokk av medarbeidere og vakter i helt like uniformer og labfrakker.

I denne atmosfæren kan eksentriske, ja de må være eksentriske, personer med stor lommebok «virkeliggjøre» sin drøm om å være helt eller skurk i en James Bondfilm. Hvis de har lyst kan de bli fotografert og få hele hendelsen filmatisert, samt et diplom med tittelen «Jeg var sååååå langt unna å ødelegge hele verden».

Eller hva mener du? Er dette liv laga og en verdig måte og sette til livs hele det norske oljefondet?