Sykdom, døgnvillhet og dårlig tv

På lørdag mens jeg var travelt opptatt med å drikke endel øl, uvisst akkurat hvor mange, men jeg tror mange er en treffene beskrivelse, så nedkom jeg med noe stygg sykdom. Resultatet av dette var flotte tre-fire dagers sykdomsfravær. I løpet av disse dagene har jeg klart å snu døgnet på hodet og siden TVen nå står så lett tilgjengelig, så har jeg sett på usunt mye TV.

Det er en kjent sak at TV på natterstid for det meste er skrot, virkelig skrot, filmer og programmer der produksjonsstaben for sin egen del bruker pseudonym. En slik film var Chuck Norris MiA 1, skrot fra ende til annen, men det stoppet ikke meg i å ligge pal i sengen, kvalm og jævelig og se på dette makkverket passere i revy foran meg.

Andre høydepunkt var selvsagt nattens Action Jackson. En framifrå film om en politimann (med Harvardbakgrunn, selvsagt), som har sin egen lille vendetta med en ond og maktsyk bilmogul. I løpet av denne vendettaen blir utrolig mange mennesker drept av de som faktisk er de snille i hele filmen, ikke minst med sleske og dårlige avsluttningssetninger. Filmen inneholder en spesiell scene med innendørs bilkjøring og en person med verdens største blonde 1980-tallsfrisyre.

TVen hadde også noe interresant å by på, jeg har funnet ut hvilket gevær som er best av AK-47 og M-16, hvordan man lager te-poser, at ting som kan bryte sammen (slik som flydekk) har betryggene nok stoooor idiotmargin og haugevis av andre ting som jeg allerede har klart å glemme.

Jeg har også fått det for meg hver natt at jeg må lære meg noe spesielt, først var det origami, så brette ballongdyr og til sist å snakke hebraisk. Jeg kan med trygghet si at ingen av disse tingene vil bli gjennomført.

Slubb, glatt og mangel på sofa

Slubb, det er vel det ordet som beskriver dagen best, lenge siden jeg har vært så slubbert, en slubbert må jo selvsagt være en som bedriver «Slubb», jeg er litt usikker på hva egentlig slubb er, men… Har ikke klart å finne på noe konstruktivt i hele dag (med unntak av å vaske klær, masse klær), selvom jeg vet at jeg har masse ting jeg egentlig burde gjort, jeg kunne lest pensum, jeg kunne kommet meg opp og frem her i livet, men det får bli en annen dag.

Det har blitt merkverdig glatt, resultatet var at jeg i dag har hatt 5 «nær fallet opplevelser» på akkurat samme sted, å lære av sine feil er åpenbart oppskrytt.

I det siste har jeg også oppdaget en alvorlig mangel, mangelen på en sikkelig sofa og et stuebord. Slik det er nå bruker jeg senga som sofa, og dette er ingen varig god løsning. Så, planen er ettervært å flytte enda lenger oppover i levestandardhiearkiet og få enda 3 ekstra kvadratmeter med boltreplass. Disse 3 ekstra kvadratmeterene er akkurat hva jeg trenger for å sette min plan om sofa, samt bord ut i livet og endelig kan få noe som likner på en sikkelig storhybel 🙂

Oppdatering, flytting, skoleting

En stund siden jeg faktisk har satt meg ned og skrevet noe her.

Ting som har skjedd siden sist:
– Jeg har flyttet
– Jeg har fått min første A

For å behandle disse to kortfattet, jeg har flyttet tilbake inn i studentsamskipnadens lune hule. Ikke tilbake til Moholt, men derimot til den helt nybygde studentbyen på nedre singsakerslette. På tross av at området er en gjørmete byggeplass, som mangler gatelys og asfalt, samt har skummelt mange forlatte hus, som skal bli pusset opp, har jeg klart å utvilke en god hjemfølese til mitt nye hjem. Den andre saken er en innlevering i et kulturminneforvaltningsfag, som jeg selv trodde skulle gå ganske dårlig, sannelig min hatt (se bilde fra maihaugen med hatt og dress), fikk jeg A på denne oppgaven, noe som er første gang i mine mange år på universitet, noen vil kanskje si at det var sannelig på tide, men, men.

Jeg har også funnet ut at jeg må finne meg et eller annet å brenne for. Et eller annet som virkelig engasjerer, litt usikker på hva det skulle være. Så forslag, i likhet med store pengedonasjoner og/eller superheltorgandonasjoner, mottaes med takk. Egentlig er det få ting jeg brenner for, så med mindre det er et sinnrikt prosjekt om å heve og senke høydeforskjellen mellom Trondheim sentrum og Dragvoll, slik at man alltid får nedoverbakke og dermed ville flere velge å kjøre sykkel, spark, rulleski/skøyter, akebrett, miniski og andre ikke-motoriserte transportformer til skolen. Dermed kan man tilslutt legge ned bussen. Personlig mener jeg at det er en framifrå idé. Det er enten det, eller å begynne en storstilt plan for å inbilde folk usannsynlige ting. Slik som at grunnen til Romas manglene fremrykning inn i germanske områder var fordi germanerene hadde konstruert en «stridsspark» som likner litt på slike stridsvogner med hester, bare med tre personer bak, som dytter som besatte. Hvis det ikke hadde vært et fryktet våpen, så vet ikke jeg.